Da har startskuddet gått for årets sesong for null-løp. Og for en start vi fikk! Etter en periode med mye kaldt og forholdsvis dårlig vær, smilte værgudene på alle løperne som møtte opp på årets første null-løp. Og det var svært gledelig å se at det var så mange løpere som hadde funnet veien til start. Parkeringsplassen var på det nærmeste helt full. Det var heller ingen ting å utsette på stemningen. Det var ingen sure miner å observere, bare glade løpere med vittige kommentarer på lur til hverandre.

Når startskuddet gikk, var det mange som ikke klarte å holde seg. Det er alltid litt nervøst og ekstra spennende den første runden i det første null-løpet. Og det var flere som kanskje fikk kjenne en litt overivrig start, men det var også noen som hadde undervurdert sin egen form, og som kanskje hadde litt for mye igjen på den siste runden. Det er jo dette som gjør det første null-løpet så spesielt. For det er veldig spesielt. Det er jo en stund siden man avsluttet den forrige sessongen, og det er litt vanskelig å bedømme åpningsfarten. Det er jo dette som gjør null-løp så spesielt. Man skal jo holde to runder. Og selv om man føler at farten er i det laveste slaget tidlig på første runde, kan man lett få seg en stor overraskelse etter at man har stemplet etter første runde og bena plutselig begynner å føles veldig tunge og hjertepumpa begynner å jobbe hardere og hardere.

Nå er det heldigvis ikke mer en en uke til neste null-løp, og jeg håper vi får se like mange på startstreken også da.

Takker alle for en utrolig fin start på sessongen!